Første markedsreaksjon (17.–18. Mai 2017)
Nyheten om Temers involvering i korrupsjonsskandalen kom 17. Mai 2017.
Det brasilianske aksjemarkedet (B3, tidligere BM&FBovespa) stupte, med Ibovespa-indeksen som tapte rundt 9 % 18. Mai 2017, det største fallet på en enkelt dag på nesten ni år.
Investorer fryktet politisk ustabilitet og usikkerhet, noe som førte til et salg av brasilianske eiendeler.
Fortsatt markedsvolatilitet (mai-juni 2017)
Den brasilianske realen (BRL) svekket seg betydelig mot store valutaer, spesielt amerikanske dollar, da investorer søkte tryggere havn.
Brasilianske aksjer og obligasjoner fortsatte å oppleve volatilitet og salg, noe som gjenspeiler bekymringer om landets politiske og økonomiske fremtid.
Temer møtte oppfordringer om avgang og riksrett, noe som fremmet markedsusikkerheten ytterligere.
Midlertidig markedsstabilisering (juli-august 2017)
Til tross for den pågående politiske uroen, viste det brasilianske aksjemarkedet tegn til stabilisering i juli og august 2017.
Temer klarte å unngå riksrett, og investorene håpet at regjeringen kunne presse gjennom økonomiske reformer.
Imidlertid forble den generelle markedsstemningen forsiktig, og volatiliteten vedvarte.
Langsiktig påvirkning og utvinning (2018-i dag)
Den brasilianske økonomien og aksjemarkedet kom seg gradvis etter det første sjokket av Joesley Day-skandalen.
Økonomiske reformer, inkludert pensjons- og arbeidsreformer, ble implementert, og bidro til å øke investortilliten.
Den brasilianske sentralbankens troverdige pengepolitikk og styring av inflasjonen bidro også til markedets oppgang.
Utvinningstakten var imidlertid lavere enn forventet, og skandalens etterspill fortsatte å tynge investorsentimentet i en lengre periode.
Joesley Day-skandalen var en del av en bredere serie av korrupsjonsetterforskninger, samlet kjent som "Car Wash" (Lava Jato)-skandalen, som allerede hadde påvirket den brasilianske økonomien og markedene før mai 2017. De langvarige effektene av disse undersøkelsene, kombinert med andre økonomiske og politiske faktorer, har formet banen til det brasilianske aksjemarkedet.
Aksjemarkedet så slik ut i denne perioden:
1) Tegn på at det vil påvirke markedet:
Før Joesley Batistas tiltale i mai 2017 var det allerede betydelige politiske spenninger i Brasil. Riksrettssaken mot president Dilma Rousseff i 2016 og undersøkelsene av operasjon Lava Jato skapte usikkerhet om stabiliteten til regjeringen og økonomien. Oppmerksomme investorer bør være klar over dette økte politiske risikomiljøet.
Videre hadde aksjene i JBS, kontrollert av Batista-brødrene, allerede falt før mai 2017, noe som indikerer at markedet priset inn risiko knyttet til selskapet.
2) Beste tidspunkt å selge før krasjet:
Tatt i betraktning tegnene på høy risiko, kunne en konservativ investor ha solgt deler av eller alle posisjonene sine i brasilianske aksje-ETFer noen dager eller uker før 17. Mai 2017, datoen for oppsigelsen.
Begrunnelsen vil være å redusere eksponeringen mot et potensielt volatilt marked, spesielt hvis investoren har kortsiktige mål eller lav risikotoleranse.
For mer aggressive investorer ville det optimale tidspunktet vært å selge 17. Mai, da nyhetene om JBS/Joesley Batista-saken ble sluppet og forårsaket det største daglige fallet i Ibovespa så langt.
3) Beste tid å kjøpe før restitusjon:
Etter det første sjokket bør investorer overvåke den politiske og økonomiske utviklingen for å identifisere et forhandlingsmoment for å gjenoppbygge posisjoner.
Et mulig kjøpstidspunkt kunne vært noen dager/uker etter 17. Mai da bjørnemarkedet kunne ha presentert verdimuligheter i aksjer og ETF-er som handles med betydelige rabatter.
Begrunnelsen vil være å utnytte de svekkede prisene til gode selskaper som ikke er direkte relatert til JBS/Batista-saken, hvis fall kan være midlertidig dersom det politiske scenariet stabiliserer seg.
Et annet alternativ ville være å vente på mer konkrete tegn på fornyet investortillit, for eksempel utnevnelse av en troverdig finansminister eller fremgang i økonomiske reformer, før posisjoner settes sammen.